Imro Weiner-Kráľ

Imro Weiner-Kráľ, også kjent som Imrich Weiner-Kráľ (1901-1978), var en slovakisk maler og grafiker som regnes som en av de mest originale representantene for den slovakiske surrealismen og jugendstilens ekspresjonisme.

Weiner-Kráľ ble født i Považská Bystrica, og studerte arkitektur og maleri ved det tsjekkiske tekniske universitetet og kunst- og håndverksskolen i Praha fra 1919 til 1922. Fra 1922 fortsatte han sin utdannelse ved kunstakademiet i Düsseldorf og fra 1923 ved kunstakademiet i Berlin. Fra 1924 studerte han ved École des Beaux-Arts i Paris.

I Paris arbeidet Weiner-Kráľ en kort periode i atelierene til Colarossi og Grande Chaumière, før han samme år vendte tilbake til Slovakia og bosatte seg i Považská Bystrica. Mellom 1929 og 1932 bodde han i Bratislava og senere i Berlin. Hans første surrealistiske utstilling fant sted i Bratislava i 1936, sammen med maleren F. Malý. I 1938 emigrerte han til Paris og sluttet seg til den antifascistiske motstandsbevegelsen. Han ble utvist fra Paris i 1950 og bodde en kort tid i Praha og Považská Bystrica, før han til slutt bosatte seg i Bratislava, der han ble boende til sin død.

Weiner-Kráľs arbeider handler om livet i det slovakiske landskapet og bruker drømmesymboler for å tematisere sin jødiske opprinnelse og sin samtids sosiale problemer. I tillegg til maleriet arbeidet han også som grafiker, illustratør og plakatdesigner. Hans arbeider kjennetegnes av humanistiske komposisjoner som kombinerer lyriske, balladiske og dramatiske elementer.