Otto Hamel

Otto Hamel, opprinnelig Otto August Maximilian Hammel, var en anerkjent tysk maler som ble født i Erfurt 6. mars 1866 og døde i Lohr am Main 23. juli 1950. Hans kunstneriske karriere var preget av en imponerende utvikling.

Hamel ble født som sønn av en dekorasjonsmaler i Erfurt og viste tidlig interesse for maleriet. Etter skolegangen begynte han sin kunstneriske utdannelse ved Kunstakademiet i Erfurt, der han studerte under anerkjente kunstnere som historiemaleren Eduard von Hagen og Emanuel Semper. Hans lidenskap og talent for maleriet førte ham til Berlin, der han fortsatte studiene hos Max Koch og Franz Skarbina med et stipend fra byen Erfurt.

I 1888 fikk Otto Hamel et statsstipend som ga ham muligheten til å studere i Italia. Året etter åpnet han sitt første atelier i Berlin og fortsatte sin kunstneriske utvikling. Reiser og studieopphold førte ham etter hvert til Paris, der han kom i kontakt med impresjonismen, som fikk stor innflytelse på hans kunst. Etter hjemkomsten i 1890 ble han utnevnt til professor i dekorativt maleri ved den anerkjente kunst- og håndverksskolen i Hannover.

Under nasjonalsosialismens mørke tid var Otto Hamel medlem av Reichskammer der bildenden Künste. I denne perioden deltok han på de store tyske kunstutstillingene i München med til sammen 13 av sine verk, med unntak av 1942. Verkene hans vakte oppsikt og ble kjøpt inn av prominente personligheter som Adolf Hitler og de ledende nazifunksjonærene Hermann Esser, Rudolf Hess og Joachim von Ribbentrop.

I anledning hans 75-årsdag ble det arrangert en spesialutstilling for å hylle hans viktige verk. Utstillingen ble organisert av det anerkjente Galerie H. Menges i Hannover, og ble ledsaget av en informativ publikasjon som på en imponerende måte dokumenterte hans kunstneriske arv.