Rudolf Riemerschmid

Rudolf Riemerschmid var en tysk kunstner som arbeidet i jugendstil. Han ble født i München 2. november 1873 og døde der i 1953.

Han var den tredje sønnen til kjemikeren Heinrich Riemerschmid (1836-1883) og Marie Josepha (1844-1915). Sistnevnte var eneste datter av generalmusikdirektøren i München, Franz Lachner (1803-1890). Heinrich Riemerschmid var sønn av Anton Riemerschmid (1802-1878), en brennevinsprodusent og bayersk politiker. Han arbeidet i familiefabrikken, i likhet med broren Eduard (1835-1894). Eduard var far til den senere arkitekten og møbeldesigneren Richard Riemerschmid (1868-1957). Det oppstår av og til forvirring når kunstverk tilskrives de to talentfulle slektningene.

Etter å ha studert kunst ved kunstakademiet i Karlsruhe under Friedrich Fehr, vendte Rudolf Riemerschmid tilbake til München og sluttet seg til Münchener Sezession. Han var jevnlig representert på de årlige utstillingene som ble arrangert av denne kunstnersammenslutningen. I årene mellom 1904 og 1920 arbeidet han for tidsskriftet «Die Jugend», publikasjonsorganet for jugendstilbevegelsen i München, som han var en ledende representant for.

På 1920-tallet måtte han gi opp sin kunstneriske karriere på grunn av en hodeskade han hadde pådratt seg som artillerist under første verdenskrig. Skaden førte til en progressiv blindhet. Som et resultat av dette er kunstnerens arbeid ganske begrenset. Rudolf Riemerschmid døde i en alder av åtti år i hjembyen München.

Han etterlot seg et forholdsvis lite antall malerier, som han monograferte med sine initialer. Motivvalget var ofte tradisjonelt, og han fremstilte gjerne unge kvinner eller grupper av barn som leker eller danser. Senere i karrieren grep han i økende grad til jugendstilens former.