Alfred Seidel

Alfred Herbert Georg Seidel ble født i Breslau 1. november 1913. Etter at faren Otto døde i første verdenskrig, flyttet han sammen med moren Maria og søsteren Helene til deres hjem i Scharley eller Deutsch-Piekar i Øvre Schlesien. Alfred Seidel tilbrakte barndommen sin der, i nærheten av kullfeltene nær den daværende grensen til det russiske imperiet.

Han vokste opp hos to tanter og i morens yrke. Miljøet var preget av småborgerlige verdier og en dypt rotfestet katolisisme. Seidel begynte på folkeskolen i Deutsch-Piekar i 1920 og ble overført til Realgymnasium i Beuthen i 1924. Der oppdaget en oppmerksom tegnelærer talentet hans og oppmuntret det. Seidel følte seg tidlig tiltrukket av kunstnerisk skapelse.

Kort tid før han tok examen artium i 1933, forlot han Realgymnaset og begynte å utdanne seg til teatermaler den 2. november 1933. Deretter fulgte engasjementer som teatermaler ved Oberschlesische Landestheater i Beuthen og senere som den første teatermaleren og atelierlederen ved Stadttheater i Salzburg.

Under andre verdenskrig ble Seidel innkalt og såret to ganger. Til tross for at han mistet sitt høyre øye, viste det seg at hans kall som kunstner var urokkelig. Han skapte en rekke grafikk, tegninger, malerier i ulike teknikker samt glassmalerier og skulpturer. Hans livslange interesse for litteratur gjenspeiles i hans illustrasjoner og litterære verk.

Etter løslatelsen fra amerikansk fangenskap i 1945 fant Seidel først et nytt hjem i Sillenbuch og fra 1954 i Schorndorf. Han var i mange år medlem av Esslingens kunstnerlaug. Alfred Seidel døde i Schorndorf 20. november 2001, og etterlot seg sin kone Elisabeth og deres tre barn Susanne, Matthias og Christoph. I 2017 testamenterte arvingene størstedelen av verkene hans til byen Schorndorf.

Alfred Seidel illustrerte mange eventyr, særlig i begynnelsen av karrieren, og etterkrigsårene ga ham et ideelt arbeidsfelt med nyutgivelser av klassiske eventyr. Eksempler på hans illustrasjoner er verk av Andersen, brødrene Grimm, Agnes Sapper og Tamara Ramsay. Senere viet han seg også til å illustrere romaner, blant annet av Egon H. Rakette.

I tillegg skapte han grafikk over litterære temaer på egen hånd og uten konkrete oppdrag, som han samlet i såkalte «grafiske sykluser». Disse omhandler verk av Dostojevskij, Tolstoj, Molière, William Shakespeare og Friedrich Dürrenmatt, samt grafikk for magasiner og kalendere.

Gjennom hele sin kreative periode produserte han en rekke arbeider i ulike teknikker som oljemalerier, linoleumssnitt og akvareller. Hans foretrukne motiver var religiøse eller mytologiske motiver, samt portretter fra hans profesjonelle og personlige miljø. Landskapsmotiver var gjerne unntaket.

Fra 1957 og utover utsmykket Seidel i økende grad offentlige rom, særlig de kunstneriske interiørene i katolske kirker. Han skapte veggmosaikker, altere, tabernakler, klostre og en rekke glassmalerier for bispedømmet Rottenburg-Stuttgart.

Uavhengig av oppdrag skrev Alfred Seidel også en rekke dramaer og noveller med ulike temaer, som «Christofer Columbus», «Konradin, den siste Hohenstaufen», «Schwund des Religiösen», «Erbschaftsbetrug» og «Wege der Selbsterkenntnis». Fortellingene hans fokuserer særlig på barndommen og ungdommen i Øvre Schlesien, samt familieopplevelser og -møter.

I 1981 ble Alfred Georg Seidel tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden for sitt kunstneriske arbeid.