Alphonse Marie Adolphe DE NEUVILLE

Alphonse de Neuville ble født 31. mai 1836 i Saint-Omer i departementet Pas-de-Calais og døde 20. mai 1885 i Paris. Han var en anerkjent fransk stridsmaler som var kjent for sine imponerende skildringer av militære scener.

Neuville kom fra en velstående familie og fullførte først skolegangen, før han i 1856 begynte å studere ingeniørfag ved marineakademiet i Lorient i Bretagne.

I løpet av studietiden utviklet han imidlertid en sterk interesse for maleri, og han ble elev av den anerkjente maleren François-Édouard Picot. Gjennom hans formidling fikk han senere muligheten til å studere i atelieret til Eugène Delacroix. Neuville debuterte som maler i 1859 med et maleri som forestilte en episode fra Krimkrigen på en utstilling på Parissalongen.

Parallelt med studiene og sine første suksesser som maler, laget Neuville en rekke illustrasjoner for forlag som Calman Lévy og Pierre-Jules Hertzel. Blant forfatterne han illustrerte for, var storheter som Alexandre Dumas, Jules Verne og François Guizot.

Etter å ha deltatt i den fransk-preussiske krigen som ingeniøroffiser, viet Neuville seg i økende grad til sin kunstneriske virksomhet. Særlig etter krigen var han en etterspurt stridsmaler, og sammen med kunstnere som Ernest Meissonier og Edouard Detaille ble han sett på som et symbol på Frankrikes moralske fornyelse etter det som ble oppfattet som et «fransk drama». Verkene hans, som ofte hadde en patriotisk stil, ble senere sett på som viktige bidrag til den militære propagandaen.

Et høydepunkt i Neuvilles karriere var maleriet «Bivuakk foran landsbyen Le Bourget etter slaget 21. desember 1870», som ble utstilt på Parissalongen i 1872 og ga ham stor berømmelse.

Alphonse de Neuville døde i Paris i 1885, kort tid før han fylte 49 år. Graven hans på Montmartre-kirkegården er prydet med en byste av kunstneren og den symbolske kvinneskikkelsen «Klagesang over Frankrike», begge verk av Francis de Saint-Vidal (1840-1900).