Carl Bolze

Carl Bolze (1832-1913) ble født i Oberlanzendorf i nærheten av Wien. Faren eide en oljemølle, og selv om det lå i kortene at Carl skulle overta fabrikken, viste han tidlig sitt kunstneriske talent. Etter foreldrenes død fulgte han sine egne tilbøyeligheter og flyttet til München med familien i 1869. Der ble han medlem av Münchens Kunstnerkooperativ og utviklet sine ferdigheter gjennom selvstudier og utveksling med kolleger.

1870- og 1880-årene var Bolzes mest produktive periode. Landskapsmaleriene hans skildrer hovedsakelig områder i Oberland, som Chiemsee, Kochelsee og Inn-dalen. Bolze hadde en forkjærlighet for iøynefallende motiver som innsjøbredder, skogsstier, gress og skyformasjoner. Til tross for en øyesykdom som begrenset synet hans, fortsatte han å male helt til han skapte sitt siste kjente oljemaleri i 1903.

Bolze deltok av og til på kunstutstillinger, men maleriene hans ble ikke allment anerkjent mens han levde. Først i 1984 ble han oppdaget av Hans Peter Defregger, et barnebarn av den berømte Franz von Defregger. Året etter ble det holdt en minneutstilling i Bayerische Landesbank i München.

Noen av verkene hans befinner seg i dag i museer som museet i Breslau, Städtische Galerie i München og Bayerische Staatsgemäldesammlung. Til tross for sitt økonomisk bekymringsløse liv var Bolze ikke avhengig av å selge maleriene sine.

Med sin kjærlighet til naturen og sitt fokus på detaljer klarte Bolze å fange en spesiell atmosfære i landskapsmaleriene sine. Mange av verkene hans stammer fra 1870- og 1880-årene og skildrer skjønnheten i det bayerske landskapet. Først mange år etter sin død fikk han den anerkjennelsen han fortjente.