Curt WITTENBECHER
Curt Wittenbecher, født 1. august 1901 i Magdeburg og død 2. januar 1978 i Bremen, var en betydelig tysk maler, tegner og grafiker.
Etter å ha tatt examen artium i Magdeburg i 1921 begynte Wittenbecher sine studier ved den private kunstskolen i München under veiledning av Moritz Heymann og Walter Thor. Deretter fortsatte han studiene ved Kunstgewerbeschule i Berlin-Charlottenburg under Harold Bengen, og fullførte dem i Magdeburg under Ernst Hoffmann og Richard Winckel ved Kunstgewerbe- und Handwerkerschule der. I 1925 ble han medlem av kunstnersammenslutningen St. Lukas i Magdeburg, som han forlot kort tid etter. Han fikk et godt rykte i Magdeburg som frilansmaler og grafiker. I 1934 ble han medlem av Börde Kunstnersammenslutning og fungerte som nestformann frem til oppløsningen i 1939. Deretter inntok han en ledende posisjon i «Gleichgeschaltete» Künstlerkameradschaft Magdeburg og var ansvarlig for organiseringen av de årlige kunstutstillingene i Magdeburg i krigsårene. I 1942 ble han tildelt Magdeburgs kunstpris for sine kunstneriske prestasjoner.
Etter å ha tjenestegjort i hæren og på militærsykehus i Nederland, flyttet Wittenbecher til Hindelang i Allgäu i 1944. På slutten av andre verdenskrig mistet han leiligheten sin og alle sine kunstneriske arbeider under flyangrepet på Magdeburg den 16. januar 1945. I 1949 flyttet han til Worpswede og senere, i 1955, til Bremen, der han arbeidet som frilansmaler frem til sin død.
På sine mange reiser, som førte ham til Nederland, England, Sveits, Italia, Island og fremfor alt Hellas, fant Wittenbecher alltid inspirasjon til maleriet sitt.
Wittenbecher var gift med Hildegard Wittenbecher, født Marquardt. Som hans enke testamenterte hun en stor del av hans kunstneriske etterlatenskaper i form av akvareller og oljemalerier til Stiftelsen Bremens Hjem.
Wittenbechers kunstneriske utvikling er preget av en opprinnelig ekspresjonistisk fase, via naturalistisk landskapsmaleri til en sterk abstraksjon, som til slutt førte frem til hans egen umiskjennelige stil. Arbeidet hans begynte alltid med tegninger, som ofte resulterte i akvareller eller oljemalerier.
Wittenbecher var også intensivt opptatt av fagets teori, og holdt allerede i ung alder kurs ved voksenopplæringssenteret i Magdeburg. Senere holdt han også kunsthistoriske forelesninger i Bremen.
Som musikkelsker likte Wittenbecher å male konsertsituasjoner, og han fulgte sitt ledende prinsipp: «Å høre det jeg ser – å se det jeg hører».
Med tiden viet Wittenbecher seg mer og mer til akvarellen som sin mest originale kunstneriske uttrykksform.
Gerhard Gerkens, sjefskurator ved Bremen Kunsthalle, hyllet Wittenbechers arbeid i sin minnetale.
Et utvalg av oljemaleriene hans omfatter verk som «Såret mann» (1942), et prisbelønt maleri på KHM Magdeburg, «Worpsweder Elegie» (olje, utstilt på Kunstverein Hannover i 1954) og «Konsert, finale» (olje, 1970/71). Hans landskapsmalerier, hovedsakelig i form av akvareller, omfatter motiver fra Nordsjøen, Østersjøen, Odenwald, Bodensjøen, Cornwall (England), Hellas, Nederland og Italia.
Blant personlighetene Wittenbecher portretterte, finner vi Wilhelm Kaisen (borgermester i Bremen), Mary Wigman (danser), Harald Kreutzberg (danser), Ernst Friedlaender (publicist), Heinz Frowein (borgermester i Wuppertal) og Hanns Lilje (protestantisk biskop).
Wittenbecher skapte også mapper som «Bremen – sett av Curt Wittenbecher» (8 pennetegninger, 1960) og «Bremen – 8 originallitografier» (1961), samt veggmalerier i byer som Bremen, Bochum, Magdeburg, Barby og Elmshorn.
Hans arbeider finnes i offentlige samlinger og institusjoner som Goethe-instituttet i Athen, Bremens by- og kunsthall, Chemnitz kommunale kunstsamling, Niedersachsens statsgalleri og Hannover by, Hamburg by, KHM Magdeburg, Münster statsmuseum, Märkisches Museum i Witten/Ruhr og von der Heydt Museum i Wuppertal.
Blant utstillingene hans kan nevnes kollektivutstillinger ved Kunsthandlung Heinrichshofen/Magdeburg (1932), Kaiser-Friedrich-Museum Magdeburg (1934), Landesmuseum Münster (1948/1949), Bremer Kunsthalle (1959), Goethe-Institut Athen (1958) og Kunsthalle Bremerhaven (1969).