Emil Hünten

Johann Emil Hünten, født 19. januar 1827 i Paris og død 1. februar 1902 i Düsseldorf, var en fremragende representant for Düsseldorf-skolen og ble allerede i sin levetid anerkjent for sitt brede kunstnerskap. Han ble særlig kjent og hedret for sine historiske skildringer av Fredrik den stores liv og for sitt begivenhets- og historiemaleri, som nådde sitt høydepunkt i hans levetid. Ved siden av Hünten var Adolph Menzel, Wilhelm Camphausen og Georg Bleibtreu blant de viktigste kunstnerne i denne epoken.
Den naturalistiske bevegelsen var til stede i mange europeiske land, men det var først i Frankrike at den utviklet seg til realismen. Johann Emil var sønn av den parisiske klaverkomponisten François Hünten, og han begynte sin kunstneriske utdannelse ved Ecole des Beaux Arts i Paris under veiledning av Hippolyte Flandrin og Horace Vernet. Senere fortsatte han studiene i Antwerpen, der han ble påvirket av kunstnere som Gustave Wappers, Josephus Laurentius Dyckmans, Nicaise de Keyser og Hendrik Leys.
Etter at Hünten hadde fullført sine første rytterstudier i Koblenz under sin tid i det prøyssiske artilleriet, slo han seg ned i Düsseldorf i 1854. Der ble han elev av Wilhelm Camphausen og ble medlem av kunstnersammenslutningen «Malkasten». Her fordypet han seg i studier av hester og skapte viktige verk som «Kurassierer fra Fredrik IIs tid, på vei over en bro». Senere, med maleriet «Slaget ved Krefeld» i 1860, vendte han seg mot samtidens motiver.
Under felttoget i Schleswig-Holstein i 1864 fulgte Hünten i første omgang den østerrikske brigaden. Han var en av de få kunstnerne, i likhet med Camphausen, Bleibtreu og Louis Braun, som var tett på de kjempende troppene. Senere, under den fransk-preussiske krigen i 1870/71, besøkte han flere ganger militærleirene og slagmarkene, noe som ga verkene hans en usedvanlig realisme.
Hünten fortsatte å arbeide utrettelig frem til sin død. Han ble medlem av Berlin-akademiet i 1878 og fikk et professorat i 1879. Blant elevene hans var kjente malere som Ernest Crofts, Ludwig Fay og Moritz Blanckarts. Arbeidene hans ble verdsatt av både offentlige oppdragsgivere og velstående borgere.
Hüntens malerier, som ofte har et dokumentarisk preg, står i kontrast til tidens romantiske maleri og ble verdsatt for sin saklige skildring. Særlig bemerkelsesverdige er hans kampmalerier, der han på mesterlig vis fanget hestenes bevegelser. Verkene hans ble også inspirert av forfattere som Theodor Fontane og fungerte som en kilde til informasjon for historikere og litterater.
Hüntens verker har siden de ble skapt blitt reprodusert i stor utstrekning. I dag tilbys mange av maleriene hans som digitale utskrifter på lerret, og hans kunstneriske betydning er fortsatt til stede, som i utstillingen av kunstverk under den internasjonale musikkfestivaluken «Bergisches Musikfenster 2007».