Friedrich Georg Papperitz

Friedrich Georg Papperitz, født 3. august 1846 i Dresden og død 26. februar 1918 i München, var en tysk multikunstner som arbeidet innen maleri, poesi og skulptur.

Hans kunstneriske utvikling begynte i Dresden, der han utviklet sine ferdigheter under veiledning av J. C. C. Dahl, og senere i München under Carl Rottmann. Mellom 1838 og 1841 oppholdt han seg i Roma, og senere reiste han gjennom Norge og Spania, hvor han hentet ytterligere inspirasjon.

Gustav Friedrich Papperitz, Friedrich Georg Papperitz’ far, som selv var landskapsmaler, ble født i Dresden 27. januar 1813 og døde i samme by 16. januar 1861. Takket være faren kom Friedrich Georg tidlig i kontakt med kunstverdenen og fikk verdifulle inntrykk av kunstnere som Ernst Hähnel, Julius Hübner, Robert Reinick, Ludwig Richter og Johannes Schilling. Den formelle utdannelsen førte ham til kunstakademiet i Dresden fra 1861 til 1864, og etter en periode med selvstudier mellom 1866 og 1868 begynte han på akademiet i Antwerpen, der han ble særlig imponert av Rubens’ og van Dycks arbeider. Deretter fulgte et syv måneder langt opphold i Paris.

I 1870 flyttet han til München, og kort tid etter ble han utplassert som soldat i den fransk-preussiske krigen. Etter krigens slutt bosatte han seg i München for godt. Reisene hans førte ham til en rekke europeiske byer, blant annet Paris, London, Holland, Sveits og Italia. I de tidlige kreative fasene viet han seg hovedsakelig til historiske og mytologiske temaer, som i verket «Ankomsten til underverdenen». I de senere årene konsentrerte han seg om portrettmaleri og skrev også poesi. I 1896 ble han utnevnt til kongelig professor.