Gottfried Tritten

Gottfried Tritten, som vokste opp i Berner Oberland, gikk på Burgdorf gymnas fra 1939 til 1943. Deretter studerte han fra 1943 til 1948 ved kunsthåndverksskolen i Basel under Georg Schmidt og Walter Bodmer, der han tok diplom som tegnelærer. Fra 1948 til 1951 fortsatte han studiene ved universitetene i Basel og Bern, der han spesialiserte seg i kunsthistorie, filosofi og psykologi.

Under sitt lærerstipendiatopphold ved Thun Lærerhøgskole fra 1950 til 1970 begynte han sin kunstneriske utvikling, som var sterkt preget av oppdagelsen av landskapet og utenlandsreiser. Tre reiser til Marokko mellom 1951 og 1957 og en reise til Hellas i 1959 var særlig viktige.

I 1955 flyttet han til Oberhofen am Thunersee, og i 1958 utga han sin første kunstpedagogiske publikasjon. De første utstillingene i utlandet fant sted fra 1967, blant annet i Paris, Brest og Lyon, etterfulgt av Lisboa og ulike byer i USA i 1970, samme år som han også møtte Mark Tobey.

I 1968 tilbrakte han et kunstpedagogisk opphold i USA og Canada, der han møtte viktige action painting- og pop art-kunstnere som Richard Diebenkorn og Andy Warhol. Fra 1968 til 1984 underviste han ved Center de Formation du Corps enseignant secondaire ved universitetet i Bern.

I 1974 ble det holdt en retrospektiv utstilling av verkene hans på kunstmuseet i Thun, og i 1977 flyttet han til Grimisuat i Valais.

I 1992 og 1993 ble det holdt ytterligere en retrospektiv utstilling av hans arbeider på Helsingfors Kunstmuseum. Andre separatutstillinger ble vist på Musée cantonal des Beaux-Arts i Sion i 1987, på Fondation Louis Moret i Martigny i 2003 og på Fondation Gianadda i Martigny i 2009.

Tritten var hele livet engasjert i å fremme samtidskunst, og grunnla Club 57 i 1957 og Biz’Art i 1985. Hans innsats ble anerkjent med en rekke stipendier og kulturpriser, deriblant det sveitsiske forbundsstipendet for anvendt kunst i 1953 og Thun-kulturprisen i 1986. I 1985 ble han også utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Bern.

Gottfried Tritten regnes som en av de mest respekterte sveitsiske pionerene innen kunstformidling og pedagogikk, og han gjennomgikk to viktige faser i sitt liv: pedagogikk og maleri. Hans tidlige arbeider var dominert av temaet menneskets forhold til landskapet. Han begynte med figurative malerier med sterke elementer av bevegelse, som landskap, dyr og figurer. Fra 1954 til 1957 vendte han seg for en kort periode til geometrisk abstraksjon. Fra 1958 til 1967, påvirket av den abstrakte ekspresjonismen, skjedde det en gradvis overgang til en gestisk, lyrisk abstraksjon med stor grad av kreativ frihet, som for eksempel i verket «Aegina» fra 1965.

Tritten utforsket den romlige virkningen av linjer og farger, først i svart-hvitt og senere i monokrome malerier. Fra 1969 begynte han å integrere utskiftbare elementer i maleriene og relieffene sine, noe som åpnet for nye måter å se ting på. Han skapte bildesykluser som «Venus’ fødsel» fra 1973 til 1978 og «Fjell – menneske – maleri» fra 1977 til 1986. Fra 1970-tallet og utover konfronterte han fri rytmisk formgivning med geometriske elementer og oppnådde dermed en syntese av maleriske virkemidler, inkludert maleri, collage, decollage, tegning og ikke minst skrift, som i syklusen «Det blå fjellet. Hyllest til Hölderlin» fra 1978 til 1982.

I de senere årene vendte Tritten seg også til andre teknikker, som speilrelieffer, installasjoner og glassmalerier. På 1990-tallet utforsket han intensivt tegnets natur og de enkelte fargene i en serie arbeider. Han uttrykte sin dype verdensanskuelse, som var påvirket av taoistisk filosofi, i verk som «Stillness and Movement. Hommage to Tao» fra 1991 til 1992 og ‘Hommage au Bleu’ fra 1994.