Heinrich Wilke

Heinrich Wilke ble født i Berlin 3. februar 1869 og døde i Güstrow 19. november 1952. Han var en tysk maler som først og fremst spesialiserte seg på portretter, landskap og historiske scener.

Wilke studerte maleri ved Hochschule für Bildende Künste Berlin fra 1887 til 1891, der han blant annet studerte under Hugo Vogel. Allerede i 1890 mottok han priser for sine arbeider med pompejanske kvinnebade og stilte dem ut på Kunstakademiet. Fra 1891 til 1892 fullførte han ytterligere studier ved Kunstakademiet i München, der han kom inn i kretsen av kjente malere som Bruno Piglhein, Ludwig Thiersch og Carl Gustaf Hellqvist.

Etter at han kom tilbake til Berlin i 1893, viet han seg hovedsakelig til portrett- og historiemaleri. Han foretok flere studiereiser til Italia i 1892, 1896/1897 og 1901/1902. Wilke var også engasjert i ulike kunstnersammenslutninger og var jevnlig representert på de store kunstutstillingene i Berlin.

I 1917 fikk han en invitasjon fra Richard van Tongel til Güstrow for å lage et bestillingsverk for van Tongels stålverk. Der etablerte han seg som en ettertraktet portrettmaler og skapte rundt 100 portretter av borgerskapet i Güstrow. I 1921 ble Güstrow hans adoptivhjem, der han bodde og arbeidet frem til sin død.

Under oppholdet i Berlin konsentrerte Wilke seg først og fremst om historiske motiver i sine arbeider, men senere vendte han seg i økende grad mot mecklenburgske landskapsmotiver. I dag finnes 29 av hans malerier på Güstrows bymuseum.

Wilkes arbeider ble vist på en rekke utstillinger, blant annet på den internasjonale kunstutstillingen i Berlin i 1896, de store kunstutstillingene i Berlin mellom 1893 og 1916, samt separatutstillinger på Rostocks bymuseum i 1921, Museum am Alten Garten i Schwerin i 1926 og Güstrow Museum i 1928. Verkene hans ble fortsatt vist posthumt, blant annet på en utstilling av samtidsmalere på Mecklenburgs delstatsmuseum i Schwerin i 1939 og på en kabinettutstilling på Güstrows bymuseum i 1994.