Henri Joseph HARPIGNIES

Henri Joseph Harpignies ble født 28. juli 1819 i Valenciennes og døde 28. august 1916 i Saint-Privé i departementet Yonne. Han var en anerkjent fransk maler som spesialiserte seg på landskaps- og sjangermaleri.

Harpignies’ familie kom opprinnelig fra Belgia. Etter å ha gitt opp jobben som handelsreisende i 1848, viet han seg mer og mer til maleriet og fikk undervisning av landskapsmaleren Jean Alexis Achard (1807-1884). Mellom 1850 og 1852 reiste han gjennom Tyskland og Nederland til Italia, hvor han studerte ved akademiet i Roma.

Etter hjemkomsten i 1852 etablerte Harpignies sitt eget atelier i Paris. Der møtte han fremadstormende kunstnere som Jean-Léon Gérôme og Jean-Louis Hamon. Året etter debuterte han på Salongen med landskaper fra Capri og hjembyen Valenciennes. Hans berømmelse vokste særlig etter deltakelsen i Salongen i 1861 med verket «Skog ved Allier-flodens bredder». I 1863 fulgte en ny reise til Italia, som varte frem til 1865 og fikk varig innflytelse på hans arbeid.

I 1866 mottok Harpignies en medalje for maleriet «Kveld i den romerske Campagna», som ble innkjøpt av Musée du Luxembourg. Med dette maleriet videreførte han tradisjonen for landskapsmaleri som Camille Corot hadde innledet. Flere utmerkelser fulgte, blant annet medaljer i 1868 og 1869 og utnevnelsen til offiser av Æreslegionen i 1875. Han ble tildelt Grand Prix på verdensutstillingen i 1900.

Fra 1878 bodde Harpignies i Saint-Privé, der han fortsatte å arbeide som maler, grafiker og akvarellist. Hans innflytelsesrike landskapsmalerier var sterkt påvirket av Barbizon-skolen. På sin 97-årsdag kunne han se tilbake på et innholdsrikt og vellykket liv, før han døde en måned senere.