Jacopo Amigoni

Jacopo Amigoni, (1682-1752) var en venetiansk rokokkomaler og var også kjent under ulike navn som Giacomo Amiconi, Jakob Amigoni og Santiago Amiconi. Han ble født i Napoli i 1682 og døde i Madrid den 21. eller 22. august 1752. Hans kunstneriske virke spenner vidt og omfatter malerier, fresker, tegninger og kobberstikk i senbarokk- og rokokko-stil.
Han regnes som en del av den venetianske malerskolen, og sammen med Sebastiano Ricci og Giovanni Antonio Pellegrini er han en av rokokkoens pionerer. Takket være sin virksomhet i store deler av Europa spilte Amigoni en fremtredende rolle i spredningen av denne nye kunststilen.
Amigonis rolle som portrettmaler i Italia på begynnelsen av 1700-tallet er spesielt bemerkelsesverdig. Men det er først og fremst verkene han skapte i Tyskland før 1730, og hans engasjement i utformingen av freskomalerier, som fikk stor innflytelse på utviklingen av den sørtyske rokokkoen, og som påvirket kunstnere som Johann Baptist Zimmermann, Franz Joseph Spiegler og Franz Anton Erler.
Amigonis stil utviklet seg over tid fra et senbarokk formspråk med en rik og livlig fargepalett til en lysere rokokko preget av mer subtile, delikate og generelt kjøligere toner. Penselstrøkene var flytende, myke og løse, og han hentet hovedsakelig inspirasjon fra tradisjonen i venetiansk maleri, der påvirkningen fra Antonio Bellucci var særlig tydelig i modelleringen av figurene.
I aktbildene var figurene idealisert på en klassisk inspirert måte, og kroppene var preget av glatt modellering og myke konturer. Overgangene mellom de nakne kroppsdelene, inkludert armene og dekolletéen i portrettene, var ofte uskarpe og så ut til å gå i ett med omgivelsene. Dette gjelder særlig fremstillingen av kvinneskikkelser. I freskene etter Schleißheim fremstår figurene mindre dramatiske og er i stedet arrangert i en løs og avslappet positur.
Etter hvert, og særlig etter at han kom tilbake til Italia i 1739, viste stilen en svak tendens til klassisisme med enklere figurkomposisjoner og en lysere, kjøligere fargepalett. Likevel forble Amigonis maleri mykere og mer tilbakeholdent sammenlignet med Tiepolos, selv om han her og der lot seg inspirere av sin yngre kollega.