Jakob Edwin Bachmann

Jakob Edwin Bachmann ble født i Zürich 18. august 1873 som sønn av en respektert advokat og velkjent forsvarsadvokat. Han tilbrakte skoleårene sine i Zürich, men hans hang til kreativitet ble tidlig tydelig, noe som etter hvert førte til at han lærte seg litografikunsten. Etter endt utdannelse reiste han rundt og fant jobber som passet hans kunstneriske talenter. Som en entusiastisk beundrer av naturens underverker tilbrakte han hvert ledige minutt på anerkjente kunstakademier i Leipzig og München. Senere beriket han kunnskapen sin ved å tilbringe tid i Paris, der han studerte maleri og tegning ved École des Beaux-Arts.

Da han kom tilbake til Sveits, giftet han seg med Pauline Leonhard og stiftet familie. I dette ekteskapet fikk han barna Gertrud, Edwin Paul og Edwin Karl. Samtidig overtok han ledelsen av det prestisjetunge firmaet Pfister+Meier for dekorasjons- og teatermaleri i Richterswil, samtidig som han viet stadig mer tid til maleriet i privatlivet. Han kopierte malerier av kjente mestere, fremstilte portretter av avdøde etter fotografier for kunder og utviklet etter hvert sin egen stil, som omfattet landskap, stilleben og religiøse scener.

I 1913 fikk han i oppdrag å male sakrale bilder til den nye kirken i Richterswil, noe som bidro til å øke hans kunstneriske anerkjennelse ytterligere. Under første verdenskrig ble hans kunstneriske virksomhet avbrutt av militærtjeneste, og nedleggelsen av Pfister+Meier-firmaet på grunn av leveringsproblemer fra utlandet forverret hans økonomiske situasjon. Hans første kone Paulines død i 1915 og den påfølgende kreative krisen førte til at han ble kjent som «den grå Bachmann», ettersom maleriene hans nå viste lite lys, og han måtte kjempe med indre tvil.

Ett år etter tapet av Pauline giftet Jakob Edwin seg med sykepleieren Fanny Flütsch, som han fikk fem sønner med: Hans, Walter, Werner, Hermann og Rudolf. Inspirert av sin andre kone viet Bachmann seg endelig til maleriet etter krigen, og sammen med familien flyttet han til Weesen, der han utforsket naturen og fjellandskapene rundt Walen-sjøen og fanget dem på lerret. Hans interesse for mennesker og dyr førte til at han begynte å fokusere intensivt på portrett- og figurmaleri.

I 1923 fikk han ansettelse i firmaet Alois Eberhard, Theatermalerei, Weesen, hvor han kunne videreutvikle sin kunstneriske kreativitet. Familien og maleriet var hans livsoppgave, og han ble stadig mer verdsatt for sine ferdigheter som portrettmaler. I 1929 flyttet familien til Pfäffikon ved Zürichsjøen, der Bachmann fortsatte sin kunstneriske virksomhet, og mange av verkene hans ble sendt som postkort over hele verden.

I 1940 ble han rammet av et nytt slag, da hans andre kone Fanny døde. Han levde og arbeidet alene frem til 1947, da han flyttet inn hos sønnen Werner og hans familie i Freienbach SZ. Han malte intensivt ved staffeliet frem til 1952 og døde endelig i januar 1957, 84 år gammel. Han fant sitt siste hvilested ved siden av sin kone Fanny på den protestantiske kirkegården i Wollerau.

Jakob Edwin Bachmann etterlot seg en imponerende kunstnerisk arv og ble hedret posthumt med minneutstillinger, blant annet i Pfäffikon/SZ i 1985. Han var far til Edwin Paul Bachmann, Edwin Carl Bachmann og Hermann Bachmann, samt bestefar til Ursula, Werner og Anna Maria.