Ján MUDROCH

Ján Mudroch (Senice, 28. mars 1909 – Bratislava, 4. februar 1968) var en slovakisk maler og lærer. Han var en av den slovakiske modernismens viktigste kunstnere.

Mellom 1931 og 1937 studerte han ved kunstakademiet i Praha. Som student der møtte han de viktigste representantene for 1909-generasjonen. I 1937 vendte han tilbake til Slovakia. Han underviste ved kunst- og håndverksskolen. Han var en av de slovakiske kunstnerne som reagerte på den spanske borgerkrigens grusomheter. Fra 1939 var han foreleser ved tegneavdelingen ved det slovakiske tekniske universitetet i Bratislava. I 1941 sluttet han imidlertid å undervise på grunn av sine antifascistiske holdninger, og han ble ekskludert fra den slovakiske kunstnerunionen. Under andre verdenskrig ble han ofte kritisert både kunstnerisk og menneskelig for sine uttalte antikrigssynspunkter. I 1946 ble han utnevnt til professor ved avdelingen for tegning og maleri ved SVŠT og senere ved det pedagogiske fakultetet ved det slovakiske universitetet. I 1950 ble han utnevnt til rektor ved det nystiftede kunstakademiet i Bratislava. Han deltok også i opprettelsen av det slovakiske nasjonalgalleriet.

Han var med på å lage fagtidsskrifter og surrealistiske antologier (Drøm og virkelighet). Han malte for det meste i olje på lerret. Han konsentrerte seg hovedsakelig om figurativt maleri og stilleben, med bruk av metaforer og symboler. Før krigen malte han samfunnsengasjerte og dystre malerier (Den myrdede dikteren, Katastrofen) og landlige motiver (Kua). Mesterverkene hans stammer fra tiden rundt andre verdenskrig (Ulykke). Etter krigen ble han preget av en poetisk realisme (Mor med barn på ryggen, Moderskap, Liggende pike).

I 1963 ble han utnevnt til kunstner med fortjeneste, og i 1968 ble han utnevnt til nasjonalkunstner.