Josef Selleny

Joseph Selleny, også kjent som Seleny eller Sellény, ble født 2. februar 1824 i Untermeidling, som i dag er en del av Wien, og døde 22. mai 1875 i Inzersdorf nær Wien. Han var en østerriksk landskapsmaler, akvarellist, tegner og litograf.

Selleny ble født i Untermeidling 34, nå kjent som Schönbrunner Straße 34, selv om Mödling ofte feilaktig oppgis som hans fødested. Han studerte ved Wienerakademiet under veiledning av Thomas Ender og Franz Steinfeld. Deretter foretok han en studiereise gjennom Tyrol og Lombardia til Venezia sammen med sin malerkollega Eduard Ender. Takket være et stipend fra Wien-akademiet kunne Selleny legge ut på en ny studiereise til Roma og Napoli i 1854/55.

I løpet av sin karriere fikk Selleny anledning til å møte erkehertug Ferdinand Maximilian, keiserens bror, som satte pris på og støttet arbeidet hans. Denne forbindelsen gjorde det mulig for ham å delta i Novara-ekspedisjonen, en vitenskapelig jordomseiling som i stor grad ble drevet av erkehertugen. Under ledelse av kommandør Bernhard von Wüllerstorf-Urbair deltok Selleny i denne ekspedisjonen, som varte fra 30. april 1857 til 26. august 1859, og som begynte og sluttet i Trieste.

Sellenys arbeid bidro i betydelig grad til Novara-ekspedisjonens suksess. Han laget rundt 2000 akvareller, skisser, studier og utkast som dokumenterte inntrykkene fra de enkelte stasjonene og landene som fregatten SMS Novara besøkte. De imponerende og levende bildene hans fungerte som forlegg for en rekke litografier som illustrerte rapportene fra reisen, og som ble publisert i aviser og tidsskrifter.

Sellenys autentiske bilder ble gjort tilgjengelig for et bredt publikum gjennom de svært vellykkede publikasjonene om Novara-reisen. Ikke minst var de fleste av de 224 illustrasjonene i Karl von Scherzers bok basert på Sellenys tegninger. Boken ble trykt i 30 000 eksemplarer og var et av 1800-tallets mest suksessrike verk i sitt slag i hele den tyskspråklige verden.

Etter Novara-ekspedisjonen fulgte Selleny med erkehertug Ferdinand Maximilian på reiser til Nord-Afrika, Kapp Verde, Kanariøyene og Brasil. Etter disse reisene slo han seg ned i Wien som frilanskunstner, der han allerede var svært godt kjent. I tillegg til sitt arbeid som kunstner gjorde Selleny seg også bemerket som hagearkitekt. Han tegnet blant annet hagene i Wiens bypark (1862) og hagene til Miramare-palasset i nærheten av Trieste, residensen til erkehertug Maximilian og Charlotte av Belgia.

I 1873 fikk Selleny i oppdrag av keiserfamilien å male de store veggmaleriene i den keiserlige villaen i Bad Ischl i Oberösterreich.

Selleny, som behersket en rekke teknikker, konsentrerte seg hovedsakelig om landskapsmalerier, som enten ble malt på stedet som akvareller eller i atelieret etter modell. Hans direkte og livlige skildring ble ofte berømmet. Hans utkast til parker og hager ble gjenstand for kontroverser.

På grunn av en nervesykdom flyttet Selleny til Syd-Tirol, der også kommandanten for Novara-ekspedisjonen bodde. Der malte han imponerende landskapsbilder i olje, blant annet imponerende klippelandskap. På grunn av sykdommen måtte han imidlertid vende tilbake til Wien og ble innlagt på sinnssykehuset i Inzersdorf ved Wien, der han døde 51 år gammel.

Selleny ble gravlagt på Wiens hovedkirkegård (1-2-5) i en grav innviet til ære for byen Wien. Sellenygasse i Wiens andre bydel ble oppkalt etter ham.

Et betydelig antall av Sellenys originale malerier fra Novara-ekspedisjonen befinner seg i dag i samlingene til Krigshistorisk museum i Wien, Albertinas grafiske samling og det østerrikske Belvedere-galleriet, samt i privat eie. Noen av disse bildene kan ses i den permanente utstillingen på Krigshistorisk museum.