Joseph Roos

Joseph Roos, født i Wien 9. oktober 1726 og død der 25. august 1805, var en fremragende østerriksk maler som i løpet av sin karriere fikk stor innflytelse, særlig i Dresden i Tyskland.

Joseph Roos’ kunstneriske talent ble formet av hans familiearv, ettersom hans oldefar var den respekterte maleren Johann Heinrich Roos (1631-1685) og hans bestefar Philipp Peter Roos (1651-1705). Faren, Cajetan Roos (1690-1770), som også var kjent som «Gaetano Rosa», underviste ham og formidlet verdifull kunnskap om malerkunsten. Etter utdannelsen i Wien flyttet Joseph Roos til Dresden i en alder av 21 år, der han arbeidet som dekorasjonsmaler under veiledning av Giuseppe Galli da Bibiena.

Under oppholdet i Dresden var Roos sterkt involvert i restaureringen av operahuset i Zwinger, først i 1749-1750 og senere i ombyggingen i 1753 under ledelse av Giovanni Niccolo Servandoni (1695-1766). Dessverre er det ikke bevart noen spor etter dette arbeidet på grunn av en brann i operahuset i 1849.

I mellomtiden oppholdt Roos seg en tid i Berlin, der han skapte seks bemerkelsesverdige tegninger, som i dag oppbevares i Berlins Kupferstichkabinett.

Fra 1758 bosatte Joseph Roos seg permanent i Dresden, hvor han arbeidet som hoffmaler og lærer. Da akademiet ble grunnlagt i Dresden i 1764, ble han utnevnt til medlem av denne anerkjente institusjonen og underviste i landskapsmaleri. Året etter ble han professor i landskapsmaleri.

Til tross for hans bemerkelsesverdige kunstneriske og pedagogiske prestasjoner i Dresden, oppsto det uforsonlige meningsforskjeller mellom Joseph Roos og hans kollega ved akademiet, Giovanni Battista Casanova, som til og med elevene deres var involvert i. Dette førte til at Roos i 1769 flyttet til Wien, der han ble direktør for Det keiserlige billedgalleri og fortsatte å gi et viktig bidrag til kunstverdenen. Hans kunstneriske arv og hans viktige rolle i kunsthistorien verdsettes fortsatt i dag.