Karl Clobes

Carl Clobes, født 27. juli 1912 i Kassel og død 15. januar 1996 i Tückelhausen, var en anerkjent tysk maler som blant annet malte veggmalerier, malerier for offentlige og sakrale rom, glassmalerier og mosaikker.
Som åtteåring ble Clobes oppmuntret av et tegne- og malekurs som byen Kassel arrangerte for kunstnerisk begavede barn. Fra 1926 til 1929 lærte han malerhåndverket samtidig som han gikk på kunsthåndverksskolen i Kassel. Fra 1930 fortsatte han sin formelle utdannelse ved akademiet i Berlin, der han studerte i klassen til professor Ferdinand Spiegel.
En formativ opplevelse for Clobes var en reise han foretok sammen med sin bror i en selvbygget seilbåt i 1934/35. Den førte dem via Danmark til Frankrike, Italia og så langt som til Nord-Afrika. Tilbake i Berlin ble han mesterstudent ved det prøyssiske kunstakademiet på Pariser Platz. Der fikk han mange venner, blant annet kunstnere som Hubert Berke, Arnold og Paul Bode, Emy Roeder og Gustav Seitz.
Fra 1940 til 1941 mottok Clobes et stipend fra Villa Massimo ved det tyske akademiet i Roma. Samme år giftet han seg med maleren Elisabeth Freitag, og fikk fire barn med henne. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som soldat i Wehrmacht fra 1943 til 1946 og ble tatt til fange. Etter krigen og ødeleggelsen av hjemmet deres i Berlin flyttet familien til Tückelhausen i Unterfranken i 1947.
Clobes ble kjent for sin utforming av kirker under gjenoppbyggingen av bispedømmet Würzburg. Han skapte fresker, mosaikker, glassmalerier og altertavler i nybygde kirker så vel som i renoveringsprosjekter. Arbeidene hans ble ikke bare funnet i Unterfranken, men også i andre tyske byer som München, Schweinfurt, Münster, Marl, Borken og Berlin. Selv i 1990 arbeidet han fortsatt med restaureringen av en fløyaltertavle fra 1300-tallet i klosterkirken Nikolausberg i Göttingen.
Clobes foretok en rekke studiereiser gjennom Europa, helt til Atlanterhavskysten og Midtøsten, og utforsket steder som Athos-fjellet, Hellas, Middelhavsøyene og Midtøsten.