Karl Schickhardt

Karl Schickhardt, født 7. juli 1866 i Esslingen og død 7. februar 1933 i Stuttgart, var en betydelig landskapsmaler fra Württemberg og lektor ved Kunstakademiet i Stuttgart. I sine arbeider viet han seg hovedsakelig til å skildre sitt schwabiske hjemland, særlig den schwabiske Alb.

Karl Schickhardt var sønn av justisråd Hermann Schickhardt (1826-1880) og hans kone Rosalie Karoline, født Brodhag (1834-1902), som kom fra en respektert industriarbeiderfamilie, og ble født inn i en velstående familie. Hans mor støttet hans interesse for kunst etter farens død. Schickhardt studerte ved kunstskolen i Stuttgart under veiledning av Albert Kappis og Jakob Grünenwald fra 1884 til 1887. Deretter fortsatte han utdannelsen fra 1887 til 1892 som privatelev hos Josef Wenglein i München, der han først og fremst konsentrerte seg om landskapsmaleri. I løpet av denne tiden foretok han studiereiser i Tyskland og til Italia.

Fra høsten 1892 bodde Schickhardt igjen i Stuttgart, hvor han var ansatt som lektor ved kunstskolen. I atelieret sitt i Urbanstraße 53 viet han seg med stor lidenskap til å skildre schwabiske landskaper. Hans foretrukne motiver var Schwäbische Alb, Lauchert-dalen og området rundt Rottenburg, særlig Bad Niedernau. Han malte også andre landskap som Bodensjøen, Filstal og Neckardalen.

I 1911 ble Schickhardt utnevnt til professor av kong Wilhelm II, noe som understreket hans anerkjennelse som en viktig kunstner. I løpet av sin levetid deltok han på flere utstillinger, blant annet en utstilling i Rottenburg i 1914, der kongen var til stede, og en utstilling på Württembergischer Kunstverein i Stuttgart i 1927.

I sine senere år var Schickhardt ofte ute og gikk i Stuttgart, ledsaget av hunden Stumperle. Han var også en fast gjest på Herrenstammtisch i Hindenburgbau.

Etter sin død i februar 1933 ble Karl Schickhardt begravet på kirkegården i Praha, i likhet med sin kone Alice, som døde åtte måneder senere. Selv om Schickhardt var økonomisk uavhengig, ville han nødig skille seg av med maleriene sine. Etter hans død ble mange av verkene hans, deriblant intime oljeskisser og store veggmalerier, funnet i boet hans. En auksjon ble avholdt hos kunsthandleren Otto Greiner for å gjøre opp boet.

Schickhardt etterlot seg en betydelig kunstnerisk arv som, til tross for noen verk i offentlige samlinger, i stor grad er spredt i privat eie. For å hedre hans bidrag til å fremme Bad Niedernau og regionen har flere steder blitt oppkalt etter ham, blant annet et utsiktspunkt på Albverein-stien og en gate i Bad Niedernau. Hans minne er også bevart i Schickhardtstube i Bad Niedernaus tidligere kurhotell.

Schickhardts teknikk kjennetegnes av dyktighet og bruk av raffinerte virkemidler, særlig i bruken av pastell og tempera, både i undermalingen og i skildringen av skyer og vann. Verkene hans vitner om en presis observasjon av naturen og en fin impresjonistisk stil, som fanger landskapet i all sin prakt og livfullhet.