Käthe Härlin

Käte Schaller-Härlin, født Härlin, (* 19. oktober 1877 i Mangalore, Karnataka, India; † 9. mai 1973 i Stuttgart-Rotenberg; fullt navn: Katharina Maria Schaller-Härlin) var en tysk malerinne kjent for sine portretter, stilleben og monumentale kirkemalerier.

Härlin var det fjerde av åtte barn av den protestantiske pastoren og India-misjonæren Emmerich Härlin og hans kone Anna Härlin, født Nast. Hun vokste opp i Gruibingen. Hennes yngre søster var keramikeren Dorkas Reinacher-Härlin.

Härlin gikk på onkelens gymnas i Göppingen, Härlinsche Töchterinstitut. Rundt 1893 begynte hun å studere ved kunsthåndverksskolen i Stuttgart under Magdalene Schweizer. Ved Württembergischer Malerinnenverein fikk hun undervisning i akttegning hos Rudolf Yelin d.e. Fra 1900 til 1904 studerte hun ved Damenakademie des Münchner Künstlerinnenvereins og publiserte sine første illustrasjoner i tidsskriftene Jugend og Meggendorfer Blätter. Studiereisene hennes førte henne til Italia og Frankrike.

Sommersemesteret 1909 tok hun timer hos Adolf Hölzel ved Kunstakademiet i Stuttgart. I 1911 giftet hun seg med kunsthistorikeren og kunsthandleren Hans Otto Schaller i Stuttgart, som hun fikk datteren Sibylle med. Hans Otto Schaller falt ved Ypres i 1917.

Schaller-Härlin var først og fremst kjent som portrettmaler, og takket være et stort nettverk kunne hun tjene til livets opphold og oppdra datteren. Hun malte portretter av mange kjente personligheter, blant andre Theodor Heuss og Elisabeth Mann.

I 1944 ble huset og atelieret hennes i Stuttgart ødelagt, og hun flyttet til Eschach. I 1950 flyttet hun til Villa Schaller på Rotenberg i Stuttgart, hvor hun bodde frem til sin død. Käte Schaller-Härlin fortsatte å male hovedsakelig stilleben inn i alderdommen.

Sammen med kirkearkitekten Martin Elsaesser utførte hun vegg- og glassmalerier til forskjellige protestantiske kirker i Württemberg, som den protestantiske menighetskirken i Stuttgart-Gaisburg (1913), den protestantiske Martinskirken i Oberesslingen (1918), den protestantiske St. Blasius-kirken i Holzelfingen (1909), den protestantiske Luther-kirken i Baden-Baden Lichtental (1907 og 1910) og Eberhardskirche i Tübingen (1911).

Hennes arbeider omfatter illustrasjoner, sakrale vegg- og glassmalerier, portretter, stilleben og landskapsmalerier. Giottostudiene i Firenze formet hennes monumentale malestil, som trakk veksler på jugendstilens maleri og stadig ble modernisert gjennom møter med Henri Matisse, Maurice Denis og Paul Cézanne. Som kvinne spilte hun en nøkkelrolle i utformingen av sakrale vegger og vinduer.

Käte Schaller-Härlins grav ligger på Praha kirkegård i Stuttgart.