Ludwig von Hofmann

Ludwig von Hofmann (* 17. august 1861 i Darmstadt; † 23. august 1945 i Pillnitz ved Dresden) var en betydelig tysk maler, grafiker og designer. Verkene hans, som ble skapt over seks tiår, kombinerer elementer fra symbolismen og jugendstilen og viser også innflytelse fra andre samtidige kunstretninger, fra historismen til nysakligheten. Hofmann var en av pionerene i «New Weimar»-bevegelsen.

Han var sønn av den prøyssiske statsmannen Karl Hofmann, som var statsminister i storhertugdømmet Hessen fra 1872 til 1876 og ble opphøyet i den arvelige adelen i 1882 som handelsminister i Bismarcks regjering. Onklene hans var malerne Rudolf og Heinrich Ferdinand Hofmann.

Hofmann begynte sine studier ved kunstakademiet i Dresden i 1883 og fortsatte sin utdannelse hos Ferdinand Keller ved kunstakademiet i Karlsruhe. I 1889 studerte han ved Académie Julian i Paris, påvirket av franske kunstnere som Pierre Puvis de Chavannes og Paul-Albert Besnard.

Fra 1890 arbeidet Hofmann som frilanskunstner i Berlin og var medlem av «Group of Eleven», som også inkluderte Max Klinger og Max Liebermann. Fra 1894 til 1900 tilbrakte han mye tid i Roma og villaen sin i nærheten av Fiesole, noe som formet hans kunstneriske visjon om et moderne Arkadia. Fra 1895 leverte Hofmann en rekke illustrasjoner til jugendstilmagasinet «Pan». Han mottok en liten gullmedalje på den internasjonale kunstutstillingen i Berlin i 1896 og ble medlem av «Berliner Secession» i 1898. I 1899 giftet han seg med sin kusine Eleonore Kekulé von Stradonitz.

I 1903 ble Hofmann utnevnt til professor ved den storhertugelige kunstskolen i Weimar, der han var en del av den kunstneriske avantgarden i kretsen rundt Harry Graf Kessler og Henry van de Velde og ble en viktig representant for den «nye Weimar»-bevegelsen. Blant hans elever var Hans Arp og Ivo Hauptmann. Han hadde et nært vennskap med Gerhart Hauptmann, som han reiste til Hellas med i 1907. Han samarbeidet med van de Velde om flere byggeprosjekter.

I 1916 ble Hofmann professor i monumentalmaleri ved kunstakademiet i Dresden. Blant hans viktige arbeider fra denne perioden er utformingen av lesesalen i det tyske biblioteket i Leipzig (1919). Han illustrerte også litterære verk, blant annet Leopold Zieglers oversettelse av Odysseen og Gerhart Hauptmanns Hirtenlied.

På 1920- og 1930-tallet trakk Hofmann seg noe tilbake fra offentligheten. I 1937 ble noen av verkene hans utstøtt som «degenerert kunst», mens andre fortsatte å bli stilt ut. I 1941 ble han tildelt Goethe-medaljen for kunst og vitenskap. Hofmann døde i Pillnitz i 1945 og ble gravlagt på kirkegården Maria am Wasser i Dresden-Hosterwitz.

Ludwig von Hofmann var medlem av det tyske kunstnerforbundet. Blant hans beundrere og samlere var keiserinne Elisabeth av Østerrike-Ungarn, mæcenen August Freiherr von der Heydt, forleggeren Rudolf Mosse og kunsthistorikerne Heinrich Wölfflin og Wilhelm von Bode. Rainer Maria Rilke tilegnet Hofmann diktsyklusen «Die Bilder entlang» i 1898, inspirert av Hofmanns tegninger. Thomas Mann satte også pris på Hofmanns arbeid og hentet inspirasjon fra det til romanen «Det magiske fjellet». Hofmanns maleri «Kilden» hang i Manns arbeidsværelse frem til hans død. Hugo von Hofmannsthal skrev forordet til Hofmanns grafiske mappe «Tänze» (1905).