Miklós Barabás

Miklós Barabás (10. februar 1810 i Márkosfalva, Háromszék fylke, Ungarn – 12. februar 1898 i Budapest, Ungarn) var en ungarsk maler som ble berømt for sine bemerkelsesverdige portrettmalerier, der han blant annet fanget essensen av prominente personer som den unge Franz Liszt i 1847 og keiser Franz Joseph I i 1853.

Barabás fikk sin utdannelse ved den protestantiske skolen i Nagyenyed (dagens Aiud, Romania). Han viste tidlig kunstnerisk talent, og i 1829 reiste han til Wien, der han en kort periode studerte under Johann Ender. I 1830 vendte han tilbake til Kolozsvár (i dag Cluj-Napoca, Romania), der han videreutviklet sine ferdigheter i litografi under veiledning av Gábor Barra (1799-1837). I 1831 flyttet han til Bucuresti i Romania. Hans kunstneriske reise førte ham til Italia i 1834-1835, der han studerte akvarellmaling under veiledning av William Leighton Leitch, en skotsk kunstner som fikk stor innflytelse på hans fremtidige arbeid. Barabás slo seg ned i Pest i 1855.

Barabás fikk stor støtte fra litterære og politiske skikkelser i reformtiden, og han ble en banebrytende skikkelse i ungarsk nasjonal kunst. Han spilte en sentral rolle i utformingen av kunstscenen i Ungarn, og han er kjent for å ha lagt grunnlaget for det ungarske sjangermaleriet. Hans mesterverk, «En rumensk familie på vei til tivoli» (1844), ble hyllet som selve symbolet på folkelig sjangermaleri og fikk stor anerkjennelse på Wiens kunstforenings utstilling i 1844, før det trollbandt publikum i Pest.

Gjennom hele sitt liv i Pest møtte Barabás økonomiske utfordringer under eneveldet, noe som fikk ham til å diversifisere sine kunstneriske sysler ved å satse på fotografi og altermaleri. Hans utholdenhet kulminerte i opprettelsen av Kunstforeningen i 1859, der han var president fra 1862 til sin død.

Barabás’ kunstnerskap omfatter en lang rekke formelle portretter av eliten i Ungarn, Østerrike og Romania. Motivene hans spenner fra politiske skikkelser, musikere og litterære ikoner til religiøse ledere, militært personell og medlemmer av sosieteten. I tillegg skildret han scener fra livet på landsbygda og laget gripende familieportretter av bønder. Barabás var kjent for sin realistiske stil, og hans verk ga gjenklang i Europa på midten av 1800-tallet, før fotografiet og impresjonismen gjorde sitt inntog. Selv i sine siste leveår fortsatte han å forevige betydningsfulle personer, som den ærverdige ungarske poeten János Arany i 1884.

Barabás’ ettermæle strakte seg utover hans kunstneriske virksomhet, ettersom han var medlem av det ungarske parlamentet som representant for Pest fra 1867 til sin død i Budapest.