Numa Donzé

Numa Donzé ble født i Basel 6. november 1885 og døde i Riehen 25. oktober 1952. Han var en anerkjent sveitsisk maler.
Numa Donzé var sønn av Charles Gustave Donzé (1838-1921) og Wilhelmine Klingele (1847-1917), og vokste opp sammen med søsteren Valerie og tre stesøsken på Steinengraben i Basel. Hans talent for tegning ble tidlig oppdaget og oppmuntret av foreldrene. Etter grunnskolen gikk han på Allgemeine Gewerbeschule i Basel, og fikk undervisning av anerkjente kunstnere som Fritz Schider og Rudolf Löw.
I likhet med mange andre kunstnere fra Basel studerte Donzé i München under Heinrich Knirr, og i 1905 foretok han en reise til Roma sammen med en tysk malervenn. I 1906 skapte han sitt mesterverk «Befrielsen», en idiosynkratisk tolkning av legenden om ridder Georg, der han plasserte den befridde i forgrunnen i stedet for befrieren.
Donzés tidlige arbeider inkluderte landskapsbilder fra Rhinen og Provence, noe som ga ham anerkjennelse i en alder av 20 år. Under og etter første verdenskrig tilhørte han gruppen av mørkfargede malere, som også omfattet Otto Roos, Paul Basilius Barth, Jean-Jacques Lüscher, Heinrich Müller, Otto Klein og Karl Theophil Dick. Denne gruppen, kjent som «Basels klassiske malergenerasjon», førte til en revolusjonerende utvikling på kunstscenen i Basel. Gjennombruddet kom i 1907 med en fellesutstilling i Kunsthalle Basel. De hadde tett kontakt med andre kunstnergrupper som «Das neue Leben» og «Rot-Blau» og hadde betydelig innflytelse på malerkunsten i Basel frem til 1920-årene.
På slutten av 1907 reiste Donzé til Paris, der han ble inspirert av kunstnere som Gustave Courbet, Paul Cézanne og Paul Gauguin. Han bodde i et gammelt kloster i Montmartre og delte atelier med Jean-Jacques Lüscher. Fra 1910 til 1915 produserte han viktige verk, blant annet landskapsbilder fra Alsace og Rhinen, samt store veggmalerier som Allegorien på livet på fasaden til Basler National-Zeitung.
Fra 1914 til 1918 tjenestegjorde Donzé som aktiv grensesoldat. På 1920-tallet var han hovedsakelig aktiv som oppdragskunstner, og utførte veggmaleriet «Johannes der Täufer» på oppdrag fra Kunstkredit Basel-Stadt. Sammen med Paul Basilius Barth og sønnen Heinrich Barth reiste han i 1922 til Algerie, helt til Biskra.
I 1926 skapte Donzé fresken «Weinernte» til fasaden på Rebleutenzunft i Freie Strasse i Basel. Han deltok også på internasjonale utstillinger, blant annet på den 18. Biennale di Venezia i 1932.
Numa Donzé tilbrakte de siste årene av sitt liv sammen med søsteren Valerie Brunner-Donzé og hennes mann i Riehen. I løpet av denne tiden foretok han hyppige reiser til Italia, Paris, Provence, Balearene, Markgräflerland og San Nazzaro i Ticino, der han malte en rekke landskapsbilder, blant annet i Basel-regionen.
Han ble begravet ved siden av sin mangeårige kjæreste Helene Jetzler på Hörnli kirkegård i Riehen. Jean-Jacques Lüscher holdt nekrologen over Numa Donzé, hans anerkjente kunstnervenn.