Otto ACKERMANN-PASEGG

Otto Ackermann, født 14. februar 1872 i Berlin og død 31. mai 1953 i Düsseldorf, var en betydelig tysk maler som først og fremst spesialiserte seg på landskaper, sjøbilder og portretter.

Ackermann fikk sin kunstneriske utdannelse gjennom privatundervisning i atelieret til den anerkjente marinemaleren Hermann Eschke i Berlin. Han foretok studiereiser til Italia, Belgia og Nederland, der særlig oppholdet i Katwijk i 1905/1906 er bemerkelsesverdig. Fra 1897 bodde han i Düsseldorf, der han var medlem av offisersforeningen i Landwehr-distriktet i Düsseldorf og ble kjent som maler av Niederrhein-landskaper. I 1897 giftet han seg med Gertrud Steven fra Köln, som han fikk sønnen Carl-Josef (1898-1938) med, som senere ble kjent som arkitekt og regjeringsarkitekt. Under første verdenskrig tjenestegjorde han med rang av kaptein. I juni 1915 mistet han sin 14 år yngre bror Kurt, som var nestkommanderende på luftskipet LZ 37 og ble skutt ned av Reginald Alexander John Warneford mens han fløy over Gent.

Ackermann var tidlig medlem av Deutscher Künstlerbund og var kunstnerisk aktiv i Düsseldorf, der han var medlem av Düsseldorfer Künstler-Vereinigung 1899 og Künstlerverein Malkasten fra 1898 til 1953. Fra 1932 hadde han til og med formannskapet. Under nasjonalsosialismen ble Malkasten brakt på linje, og Ackermann ble utnevnt til ny formann for foreningen i 1934 etter en vedtektsendring. I denne rollen ble ni medlemmer av «ikke-arisk» avstamning ekskludert fra foreningen i 1935. Etter press fra NSDAP ble han imidlertid tvunget til å gi fra seg ledervervet i 1938. Ackermanns kunstneriske ettermæle forvaltes av Rheinisches Archiv für Künstlernachlässe i Bonn. Han døde i sin leilighet i Hünefeldstraße 8 som følge av en ulykke i hjemmet, der han pådro seg et kraniebrudd.

I sine malerier foretrakk Ackermann motiver fra Niederrhein, den belgiske, nederlandske og tyske nordsjøkysten samt fra Mecklenburg og det nordtyske slettelandet. Han deltok på utstillinger i Düsseldorf, Berlin og München til langt ut på 1920-tallet. Et høydepunkt var hans deltakelse med maleriet «Platz im Schnee» på Deutscher Künstlerbunds 3. årsutstilling på Storhertugmuseet i Weimar. I 1904 og 1906 stilte han også ut i Dresden, Berlin, München og i hjembyen Düsseldorf. Han mottok utmerkelser i Barcelona i 1907 og 1911, i Klagenfurt i 1912 (østerriksk statsmedalje) og i Salzburg i 1914.