Otto Pippel

Otto Eduard Pippel ble født 10. februar 1878 i Łódź, Weichselland, i det russiske keiserriket. Han var tysk maler og er en av de viktigste senimpresjonistene i Sør-Tyskland.

Etter å ha begynt på kunsthåndverksskolen i Strasbourg i 1896, der han studerte under Anton Seder, fullførte han utdannelsen sin i Karlsruhe under Friedrich Fehr og Julius Hugo Bergmann. Senere fortsatte han studiene hos Gotthardt Kuehl ved akademiet i Dresden. Et formativt opphold i Paris i 1908 brakte ham i kontakt med de franske impresjonistene. I 1909 bosatte han seg endelig i Planegg i nærheten av München.

Pippel var medlem av «Luitpoldgruppe» og stilte for første gang ut i München i 1912. Mellom 1911 og 1931 deltok han jevnlig på Glaspalast-utstillingene med til sammen 55 verk. Fra 1917 var han medlem av Münchens kunstnerkooperativ.

Under første verdenskrig tjenestegjorde han som tolk i krigsfangeleiren Lechfeld på grunn av sine kunnskaper i russisk og polsk. Til tross for hans konservative naturskildringer ble verkene hans også stilt ut under nazitiden. Han meldte seg inn i NSDAP i november 1939.

Pippel døde 17. mai 1960 i Planegg, der også graven hans ligger. Hans omfattende kunstnerskap består hovedsakelig av landskaper, stilleben og bybilder. Arbeidene hans kjennetegnes av en impasto, skimrende påføring av maling som forsøker å fange lys og luft i bildet. Stilen hans forble stort sett uforandret gjennom årene i impresjonistisk forstand, selv om ekspressive grep tidvis er gjenkjennelige.

Otto Eduard Pippels arbeider kan blant annet sees i Städtische Galerie im Lenbachhaus og Städtische Galerie Rosenheim.