Pierre Boffin
Pierre Boffin, som ble født under kunstnernavnet Hugo Joseph Winz, ble født i Aachen 30. november 1907 og døde i Voerde i 1992. Han var en talentfull fransk-tysk maler som er kjent for sitt bidrag til den ekspressive realismen. På grunn av forbudet mot hans arbeid på 1940-tallet tilhører han gruppen «den tapte generasjon».
Pierre Boffin kom fra en mangfoldig kulturell bakgrunn, med en mor fra Verviers i Frankrike og en far fra Schwarzwald. Han etablerte seg i kunstverdenen under kunstnernavnet Pierre Boffin. Den nasjonalsosialistiske epoken medførte en kunstnerisk blokade for Boffin og mange av hans kolleger. Under andre verdenskrig ble han tatt til fange i Attichy i Frankrike, der han ble nær venn med maleren August Phillip Henneberger. I 1943 publiserte han novellen «Der Schmied vom Ulex». Etter krigen ble han ansatt av amerikanerne som redaktør for et magasin for krigsfanger. I løpet av denne tiden opptrådte han også som forfatter og redaktør.
Boffin bodde lenge i Belgia, Frankrike og Nederland og viet seg intensivt til maleriet. Han var først autodidakt, før han utviklet sine ferdigheter under veiledning av Antoni Clavé i Paris. Han studerte ved École nationale supérieure des arts décoratifs de Paris, en institusjon der også anerkjente kunstnere som Fernand Léger og Leon Dabo underviste. Boffin tilbrakte flere år i Paris, før han fortsatte sin utdannelse hos den nederlandske maleren Henry ten Holt og gikk i hans malerklasse i Bergen. I løpet av denne tiden utdypet han sine ferdigheter i å håndtere farger og fargepaletter. I sin hyllest til Boffin nevnte forfatteren Theodor Seidenfaden deres felles arbeid i Altea.
Hans første utstilling fant sted i 1947 i Paris på Salon des Indépendants og vakte oppsikt med sin ekspressive realisme. Flere utstillinger fulgte i Paris mellom 1952 og 1970, blant annet på Société Nationale des Beaux Arts, Exposition Decouvrir, Salon «Artiste Francais» og Salon Teeres Latines. I denne perioden var han representert av gallerier som Galerie Main i Montparnasse, Galerie Marseilles i Paris og Galerie Foyer des Artistes. Deretter tilbrakte han tre år ved Kunstschule Düsseldorf, der han utvidet sin ekspertise innen maleri, fri grafikk og scenografi under veiledning av Rolf Sackenheim. I denne fasen intensiverte Boffin arbeidet med grafikk og grafikk. Han tok også kurs i kunsthistorie hos professor Heinrich Theissing.
I London ble hans arbeider presentert sammen med Heyssial og Georges Delplanque. Mange av kunstverkene hans fikk plass i private samlinger og sikret hans levebrød. På 1970-tallet flyttet Boffin i økende grad fokuset for sitt arbeid til Tyskland. Arbeidene hans ble vist på internasjonale utstillinger som kunstutstillingen i Kirn, «Villa Engelhard» i Düsseldorf og på filmfestivaler i Genève og Strasbourg frem til slutten av 1980-tallet.
Hans grafiske arbeider var representert på Galerie Moderne II i Brussel, mens maleriene hans ble stilt ut på Galerie Schöppe i München og Galerie Campo i Antwerpen. Selv i en høy alder av 80 år organiserte Boffin en presentasjon av sine arbeider for Russland, som fant sted i Vilnius i Litauen i 1988 og vakte stor oppmerksomhet.
Frem til sin død i 1992 bodde Pierre Boffin i Vörde ved Niederrhein, hvor han også hadde sitt atelier i Bahnhofstrasse 153.
I sine tidlige arbeider viet Boffin seg hovedsakelig til landskapsmaleri. Å fange atmosfæren i et landskap og tolke spenningsøyeblikket i et sted og i lyset var et tilbakevendende tema i hans arbeider. Hovedfokuset hans lå likevel på menneskeskildringen, der han la vekt på samspillet mellom indre følelser og ytre fremtoning. Figurene hans ble aldri redusert til idealisert skjønnhet, men Boffin skildret personene sine med stor nysgjerrighet og direktehet. Han var kjennetegnet av en ekspressiv, kraftfull og mesterlig komponert fargepalett.
Hans arbeider med erotiske motiver reflekterte en sensuell kontemplasjon som ofte ble kombinert med en dypere symbolikk og seksualitetens betydning. I de sene arbeidene hans kom også radikale konfrontasjoner med aktuelle politiske hendelser til syne, som han brakte direkte og utfordrende til lerretet.
Boffin brukte også tresnitt og linoleumstrykk som medium. Bare noen få akvareller i små formater er kjent på kunstmarkedet. De fleste av Boffins arbeider er i privat eie. Hele Boffins kunstneriske etterlatenskaper, inkludert oljemalerier, akvareller, tegninger og grafikk, samt dokumentasjon av hans utstillinger og originaler av hans dikt og dedikasjoner fra hans vennekrets, forvaltes av KunstKontor i Wiesbaden.