Rudolf Böttger
Rudolf Böttger ble født 4. juli 1887 i Tachau og døde 28. januar 1973 i Regensburg. Han var en østerriksk maler hvis arbeider er kjent både for sin kunstneriske kvalitet og for sitt engasjement i samtidens politiske begivenheter.
Böttger begynte sin kunstneriske utdannelse fra 1905 til 1910 ved Kunstakademiet i Wien under veiledning av Franz Rumpler og Alfred Cossmann. Etter et kort opphold ved Kunstakademiet i München i 1910 slo han seg ned i Wien som frilanskunstner i 1911.
Under første verdenskrig tjenestegjorde han som offiser i Russland og ble såret flere ganger. Etter krigen ble han medlem av Wiens kunstnerkooperativ og deltok i kollektivutstillinger på Künstlerhaus fra 1919.
Allerede før 1938 var Böttger aktiv som illegalt medlem av NSDAP, noe han tilskrev sin sudettyske opprinnelse. Etter anneksjonen av Østerrike inntok han ledende posisjoner i regimets kunst- og kulturpolitikk. Han ble ansvarlig for maleriet i Wiens Gaukulturråd og påtok seg representative oppgaver, blant annet å delta på mottakelser hos Gauleiter Baldur von Schirach. Medlemskapet gjorde det mulig for ham å delta i de store tyske kunstutstillingene i München.
Böttger pleide nære forbindelser med andre av tidens kulturpersonligheter, blant andre Franz Karl Ginzkey, Josef Weinheber og Wilhelm Fraß. Til tross for nederlaget i krigen og ødeleggelsen av atelieret og leiligheten hans i Wien under kampene mot Den røde armé i 1945, forble Böttger lojal mot NSDAP-virksomheten og tok ikke avstand fra sitt tidligere engasjement selv etter 1945.
Etter andre verdenskrig ble Böttger først innlagt på et militærsykehus i nærheten av Deggendorf og senere på et militærsykehus i Metten på grunn av sine sår. Fra 1948 fikk han offisielt lov til å reise til Østerrike igjen og besøkte jevnlig venner og bekjente der, som han også portretterte.
På 1950-tallet tilbrakte Böttger lang tid hos sin oppdragsgiver Ulla Ekman i Sverige. Fra 1950 fikk han stadig flere oppdrag for kunst i arkitekturen i Tyskland, som ble formidlet av arkitektvenner.
I 1952 flyttet Böttger til Regensburg, hvor han bodde frem til sin død. Han trakk seg tilbake fra det offentlige kulturlivet, da han ikke lenger følte at hans kunstneriske ideer ble representert.
På 1960-tallet fikk Böttger i oppdrag å utforme den evangeliske Paulskirche i Wien, til tross for at han hadde yrkesforbud. Hans vinduer der, som forestiller Jesus som en arisk yngling og inneholder antisemittiske bilder, ble senere tildekket og til slutt erstattet.
Böttger var medlem av Wiens kunstnerkooperativ, Reichskammer der bildenden Künste og senere av Berufsverband der bildenden Künstler i Regensburg samt Münchens gamle kunstnerkooperativ. Han deltok på en rekke gruppe- og separatutstillinger, blant annet på Biennalen i Venezia i 1925 og på de store tyske kunstutstillingene i München under Det tredje riket.