Willy TER HELL

Wilhelm Reemt ter Hell, kjent som Willy ter Hell, ble født 2. desember 1883 i Norden og døde 1. juli 1947 i Hofgeismar. Han var en tysk landskapsmaler, tegner og grafiker. Ter Hell vokste opp som det syvende av ni barn av auksjonarius Jan ter Hell og hans kone Aleida Harmina, født Meyer. Familien kom opprinnelig fra Dreibergen i Ammerland og hadde innvandret til Øst-Friesland. Begge foreldrene var troende lutheranere, og moren lærte tidlig barna å tegne.

Willy ter Hell gikk på Ulrichsgymnasium i Norden og tok Abitur. Han ville egentlig studere kunst, men økonomiske vanskeligheter hindret ham i å gjøre det. I stedet begynte han i lære som teatermaler i Berlin i 1901. Etter tre år kunne han begynne på Kunstakademiet i Berlin som elev av professor Harder, der han arbeidet intensivt med panoramaer og dioramaer. På grunn av farens sykdom måtte ter Hell imidlertid finansiere oppholdet i Berlin på andre måter, og han arbeidet som lønnet assistent hos Harder. Han deltok også på kveldskurs ved Kunstindustrimuseet i Berlin.

I 1906 sendte ter Hell, etter råd fra venner, inn tre av sine arbeider til den store kunstutstillingen i Berlin, og de ble antatt. Dette styrket ham i beslutningen om å arbeide som maler. Samme år flyttet han til Dresden for å studere under Eugen Bracht. Til tross for Brachts skepsis i begynnelsen, fikk ter Hell frihet til å utvikle sin egen stil. Han ble hedret flere ganger, blant annet med stor sølvmedalje og stor gullmedalje på studentutstillinger.

Etter en vellykket periode i Dresden flyttet ter Hell tilbake til Berlin, der han møtte og giftet seg med Margarete Starck i 1912. I 1920 ble deres eneste datter Ina født, som senere også ble maler. Ter Hells arbeider ble hedret flere ganger, og han var representert på viktige utstillinger, blant annet på den internasjonale kunstutstillingen i München og på verdensutstillingen i San Francisco i 1915.

Willy ter Hell var medlem av Märkischer Künstlerbund og deltok i utsmykningen av Brandenburghalle i Schönebergs rådhus. Han tjenestegjorde som frontsoldat under første verdenskrig, men kunne likevel fortsette å være aktiv som kunstner. Etter krigen foretok han en rekke studiereiser og spesialiserte seg på skildring av lave fjellområder.

Den 1. april 1933 meldte ter Hell seg inn i NSDAP, og i årene som fulgte var han en anerkjent kunstner i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Han var æresmedlem av Reichskulturkammer og stilte ut på flere store tyske kunstutstillinger. Mange av verkene hans ble kjøpt opp av fremtredende nasjonalsosialister. I 1943 ble atelieret hans i Berlin ødelagt, og de fleste av verkene hans gikk tapt. Deretter flyttet han til Turek og til slutt til Hofgeismar, hvor han døde av lungebetennelse i 1947.

Ter Hell forble alltid nær sitt østfrisiske hjemland. Han leste jevnlig Norder Ostfriesischer Kurier og var medlem av den østfrisiske foreningen i Berlin. Først i 2008 ble det realisert en utstilling av hans arbeider i Nordens lokalhistoriske museum, som viste et sekstitalls av hans arbeider.